Refleksjoner om Real

Så var det her. Sesongens største oppgjør hittil. Med enten Roma eller Liverpool som motstander i finalen vil nok de fleste anta at den som kommer seirende ut av oss og de spanske gigantene vil være favoritter til å hente hjem klubbfotballens gjeveste trofé. I den forbindelse vil jeg komme med noen betraktninger i forkant av onsdagens avspark:

Borte bra, men hjemme best

Det er en etablert sannhet at det skal være en fordel å starte på bortebane, slik at man kan avslutte med returoppgjør på eget gress. De siste tre semifinalene vi har spilt mot spansk motstand har imidlertid denne formelen ikke gitt uttelling for oss: Vi har begynt med å tape på bortebane, og deretter hatt en formidabel oppgave foran oss med å snu dette. En oppgave som i alle disse møtene viste seg å være uoverkommelig for oss. Jeg håper og tror vi sikrer et godt utgangspunkt med en overbevisende seier på Allianz Arena, og deretter kan kontrollere den avgjørende kampen på Santiago Bernabéu 01.mai.

(I fjor begynte vi som kjent med tap hjemme i kvartfinalen mot samme motstander, men dét resultatet gir ikke et godt uttrykk for kampbildet: Vi stilte uten Lewandowski, men dominerte, gikk opp i ledelsen 1-0 og brant en straffe da vi kunne sikret 2-0. Istedet ble det rødt kort til Martinez, og med 10 mot 11 fikk Real til en snuoperasjon. Uten brente straffer, unødvendige røde kort, og med toppscoreren vår tilbake, vil det bli en helt annen historie.)

Robberys svanesang

Blir dette kampene hvor det blir smertelig klart for oss at vi burde funnet verdige erstattere for våre to lynvinger? Eller har de et siste eventyr igjen i seg? Jeg var opprinnelig skeptisk, men begynner å helle mot det sistnevnte. Mens Robben var den som begynte 2017/18-sesongen best, og Ribery så sliten ut, har dette inntrykket speilvendt seg de siste ukene. Nå virker det naturlig at Ribery starter kampen, mens Robben kan få jokerrollen som supersub, som kommer på siste 15 minutt med friske ben for å herje med et utmattet Real-forsvar.

Jupp-faktoren

Hollywood kunne ikke orkestrert en mer emosjonell historie: I Bayerns mørkeste time, 5 poeng bak et sprudlende Dortmund og ydmyket 3-0 av CL-favoritten PSG, trådte vår kanskje mest legendariske trener gjennom tidene ut av pensjonistenes rekker! Og har ledet oss frem mot å være et av Europas aller mest suksessrike lag, uansett hvordan man måler det. Vi scorer mye, slipper inn lite, og virker som vi holder på å prikke inn vår beste formkurve på veldig lang tid, alt takket være den nærmest mytiske innflytelsen Jupp har på laget. Og for en avslutning det hadde vært på sagaen dersom han ledet oss til samme utfall som sist han holdt i tøylene på laget: Tittel i alle tre turneringer!

Hvem bør starte?

Der vi i forrige trippelsesong hadde et soleklar startellever er det mye som stiller seg annerledes denne gangen. Som nevnt er Ribery og Robben kommet opp i årene, og ikke like selvskrevne som tidligere, men skaden på Roman betyr at ihvertfall én av dem bør være med fra avspark. Skaden på Vidal kom på et verst tenkelig tidspunkt, og opprinnelig ville jeg foretrukket at de tre spillerne bak Lewandowski hadde vært Thiago, Müller og James. Hvor vi gikk bort fra tradisjonelt vingspill, og istedet skapte en mer uforutsigbar angreps-firer.

Men basert på hva vi har tilgjengelig forekommer dette meg å være vår mest aktuelle startoppstilling, med Robben som kommer inn for Ribery en gang mellom 60′ og 75′ minutt, hvor James bytter side:

Skrekkscenarioet

Forrige møte mellom de europeiske foatballstormaktene var preget av kontroversielle dommeravgjørelser, røde kort, straffesparksituasjoner og offsidemål. Det er ingen skam i å tape for et av verdens beste lag, men måten man gjøre det på har mye å si. Dersom Bayern igjen står frem som det beste laget over 180 (eller 210) minutt, men dommerens påvirkning blir utslagsgivende for hvem som avanserer til finalen vil det være utilgivelig bittert.

Vi får håpe på to fotballkamper i absolutt verdensklasse, med mange uforglemmelige øyeblikk, hvor laget som fortjener det mest går videre – uavhengig av hvilket det måtte være – så lenge det er handlingene på banen, og ikke feilaktige dommeravgjørelser som blir avgjørende.

Hvem vil det mest?

Man skal selvfølgelig aldri avskrive vinnermentaliteten til et ensemble likt det laget fra den spanske hovedstaden kan diske opp med. Men kan kommer ikke unna at dette er et lag hvor brorparten av spillerne har vært med på å vinne denne turneringen to år på rad, og tre av de siste fire årene. Har man da den samme skrikende sulten i seg som kreves for å gå helt til topps?

Bayern på sin side stiller med flere spillere i den ypperste verdensklasse, som Thiago, Lewandowski og Hummels, som alle må sies å være desperate etter å tilføye et CL-trofé på CVen. Legg til en James som har lyst til å vise sin gamle arbeidsgiver en ting eller to, og det er snakk om en veldig potent kombinasjon. Det kan være små marginer som dette som bidrar til å tippe et jevnspilt oppgjør i München-lagets favør.

Min magefølelse

Å møte Real Madrid, historiens mestvinnende lag i europeisk sammenheng, er alltid skummelt. Og Ronaldo ser ut til å være i sitt livs form, alderen til tross. Man skal lete lenge for å finne et oppgjør som i like stor grad kvalifiserer til å kalles 50-50 som dette.

Allikevel bevarer jeg en svak optimisme for at dette vil gå veien. Jeg tror et skrubbsultent Bayern vil gjøre jobben på hjemmebane, og gå inn i returkampen struttende av selvtillit. Mot et Real som må ha mål skal det være åpning for at også vi putter, og når man først scorer der vil presset på dem øke. Jeg tipper to målrike kamper, som ender med at Bayern-spillerne går triumferende ut til slutt:

Onsdag 25.april, Bayern – Real: 3 -1

Tirsdag 01.mai, Real – Bayern 2 – 2