Tuva Hansen kom til FC Bayern Frauen fra Brann fra 1. januar 2023. Hun ble da gjenforent med trener Alexander Straus, også ex-Brann. Allerede i sin første sesong vant hun seriemesterskapet med Bayern. Vi var så heldige å få ta en prat med Hansen bare et par dager før hun er på plass i Norge igjen for å møte Vålerenga i Champions League.
Dette intervjuet er tredje del av en intervjuserie med norske profiler i Bayern München.
Tuva Hansen ble intervjuet av Fred Radenbach og Kristian Øygard Hienerwadel 18. november 2024
Tekst: Fred Radenbach
«Bayern München er et tilbud man ikke kan avslå. Etter overgangen snudde verdenen min seg opp ned: Mexico, Qatar, og mye load umiddelbart da Giulia Gwinn tok korsbåndet. Jeg landet ikke ordentlig før det hadde gått tre måneder.»
Tuva Hansen er litt språkforvirret, men lykkelig. Den fysiske belastningen hun har i Bayern München – load – er betydelig – uten at det plager henne nevneverdig. Under sesongen starter arbeidsdagen gjerne kl. 9.30 med et lagmøte. Her gjennomgår spillerne taktikken for neste motstander og forbereder seg til treningen. Så spiller de 1,5-2 timer fotball før de trener styrke og gjør skadeforebyggende øvelser.
«Vi må prioritere skadeforebygging med så mange kamper», forteller Hansen. Spesielt når hun blir brukt som back, blir det mye løping. Da sier muskulaturen ifra. Men hun trives likevel, for å spille mye fotball er noe av det kjekkeste hun vet. Dessuten er støtteapparatet rundt henne på et nivå som hun aldri har møtt før.
«Det er forskjeller på kvalitet og tempo i spillet sammenlignet med Norge, men den største ulikheten er utenfor banen: støtteapparatet, økonomien, prioriteringene. I Brann jobbet vi hardt for å få en fysioterapeut på fulltid. Her har du tre leger. Det er ekstremt hvor stor forskjellen er. Gymmen, fasilitetene – jeg fikk sjokk», forteller hun om sitt første møte med treningsanlegget til Bayern München.
Det betyr ikke at forholdene i Norge er dårlige. Faktisk mener hun at utviklingen har vært stor sammenlignet med for ti år siden, og hun er takknemlig for å ha opplevd både «før» og «nå». Samtidig må utviklingen fortsette i Norge om man skal kunne konkurrere.
At hun nå bor i et annet land, merker Hansen spesielt godt når hun er hjemme på landslagssamlinger. Da tar hun seg i å bruke norske, engelske og tyske ord om hverandre. Også dette har Bayern tenkt på: To ganger per uke har læreren Max tysktimer for klubbens utenlandske spillere. I tillegg får de medietrening, introduksjoner til klubbens verdier og kulturkunnskap. Språkforvirringen kan til og med være en fordel. Når motstanderen forsøker å tyvlytte på trener Alexander Straus’ taktiske beskjeder, bytter han plutselig til norsk, noe også Hansens svenske og danske kolleger henger med på.
Intervjuet med Hansen holdes tre dager før Champions League-kampen mellom Vålerenga og Bayern München i Oslo. På Facetime deltar to stykker fra Bayern Norge, Tuva Hansen og hunden Vilja – som etter hvert har blitt en Instagram-stjerne. «Er det du som er moren til Vilja», har Hansen blitt spurt på gaten. Kjendishunden ligger i fotballspillerens fang og ser nokså uinteressert inn i skjermen. Hun bidrar likevel til Hansens trivsel.
«Det er fint å gå lange turer med Vilja i Münchens mange parker om morgenen. Englischer Garten er nydelig», forteller Hansen med et smil om byens verdenskjente grøntanlegg. «Jeg er jo her uten familien, men så føles det som om jeg har fått en til! Vi lager middager, spiser pizza på ‘Mozzamo’, har sosiale sammenkomster eller folk spør om vi skal se kamp sammen. Du kjenner deg skikkelig inkludert.»
Hansen kom til dekket bord på flere måter. Alexander Straus var treneren hennes også i Norge, så hun visste hva han så etter. Det har gjort henne anvendelig når det oppstår skader eller et rødt kort setter ut en spiller. Hansen har nå spilt på alle forsvarsposisjonene for Bayern München, og det ser hun på som en fordel. «Til og med da jeg satt på benken deler av forrige sesong, fikk jeg et bedre perspektiv. Det har blitt en styrke å forstå hva backen trenger av stopperen for å føle seg trygg under press – og omvendt.»
Norsk fotball har aldri hatt større innflytelse i Bayern München enn nå, med Straus, assistenttrener Kjetil Lone og Hansen som setter preg på «die Mädels». Hun forteller hvordan det i starten faktisk kunne være mer uvant for tyskere på laget enn for henne. «Alle trenere har en egen filosofi. Alexander for eksempel er en veldig ‘spillende’ type, vil ha relasjoner, bruker rotasjon og er veldig åpen for lagets innspill. Hvis presset ikke fungerer, hva gjør vi da? For noen var det en overgang å ha en trener som inviterer til diskusjoner på treningsfeltet.»
For i Bayern München er det ikke like vanlig som i Norge å tale en trener imot. «Du må være forsiktig» kunne lagkamerater si til Hansen når det gikk heftig for seg i en diskusjon med Straus. Nå er det derimot svært velkomment at spillernes ideer inkluderes – uten at Bayern dermed mister sitt «mia san mia». «Respekt er viktig her», forteller Hansen. «Om man er akademispiller, på guttelaget eller noe annet. Man hilser på hverandre, sier ‘servus’ og viser respekt.»
Det skjer også mye på bakrommet som Hansen dessverre ikke kan dele med oss helt ennå. «Jeg har ingen morsomme historier som ikke er upassende», sier hun og bekrefter at de har det veldig gøy på laget. Vi blir enige om at historiene får hvile i femten år til et post-karriere-intervju og nøyer oss med en mer edruelig samtale om hennes virale Bierdeckel challenge. Hansen viste et helt Bayern teknikken som lar en vippe opp en haug med ølbrikker og knuste sine kolleger. «Det var i den sittende disiplinen. Jeg visste ikke at det var en spesialitet jeg hadde!»
Utfordringen fant sted under mindre edruelige omgivelser på Oktoberfest. «Å bli avbildet med så mye alkohol var jeg ikke vant til. Det er ikke akkurat innenfor å promotere i Norge», forteller Hansen om det som for tyskere er verdens mest naturlige kombinasjon sammen med fotball. «Men andre gang på Oktoberfest var det kjekkere. Så nå har jeg fire forskjellige dirndl selv om Nordlandsbunaden i blått fortsatt troner øverst.»
Avslutningsvis spør vi Hansen om også hun har fått et kallenavn tilknyttet hennes stedlige opphav. Erling Braut Haaland er tross alt kjent som «Oksen fra Jæren». Det har ikke kommet dithen – sier hun først. «Jeg er i hvert fall ikke en okse! I Tyskland har man jo kjælenavn som Schatzi og Mausi, og nå har de også begynt med i-en etter navnet mitt. Tuvi! I-en skal jo gjøre alt søtt, men jeg kjøper ikke helt den. Ordet har like mange bokstaver som Tuva, så det er ingen vits. De morsommere kallenavnene skal jeg ikke ut med før om en stund.»
Menneskene rundt Hansen er svært viktig for henne. Hun forteller om samtaler med spillere fra andre land og klubber som gjerne vil komme til Bayern, fordi det er så god stemning i laget og fordi «så mange rundt oss gjør alt de kan for vi skal bli best mulige spillere.» Men så skal det jo spilles fotball også: «Tipset til kampen mot Vålerenga? 3 poeng! Det er det aller viktigste. De har et fint kunstgress som passer oss godt. Vi liker å spille og tre ballen gjennom.»
«Men jeg må si at jeg tror at jeg spiller godt for Bayern, fordi det er en trygg og god plass. Hvis du skal jobbe et sted, må du ha gode folk rundt deg. Og trives. Det er det vel mye forskning som underbygger også».
Bilde tatt av Katie Chan, delt via CC BY-SA 4.0
Copyright Bayernnorge © Med enerett
